Den store research, lese og skrivedagen. Begynnelsen av uka mi er nesten alltid slik og det er ganske moro. Jeg er nok ikke like effektiv som jeg kunne ønske jeg var, men det går bedre for hver skrevne artikkel.
Jeg ble nødt til å teste ut en teknikk jeg har brukt mye tid på i dag. Kan selvsagt ikke røpe noe mer om det her og nå, men et par selvportrett i speilet skal dere få kose dere med. Lucky!
Kan noen gjette hvilken teknikk? (Se bort i fra “strike-a-pose teknikken:)
Akkurat nå er jeg litt ekkelt glad. Glad og skikkelig forkjøla er ikke så innmari god kombinasjon da entusiasme utløser en ustoppelig hoste. Det høres ut som jeg en gammel gammel dame som har røyket litt for mye hver eneste dag i 30 år.
Jeg var temmelig engasjert på intervju i formiddag også. Dessuten skravlet jeg mye og tilslutt måtte jeg hviske i øret på de to som satt tålmodig å holdt meg i hånden gjennom hostekulene. Fryktelig flaut og ikke veldig hyggelig førsteinntrykk, men likevel ble utfallet mer enn jeg turte å håpe på.
Jeg fikk jobben. Fra neste uke skal jeg være journalist i Fotópia.no.
Hurra!
Nå begynner alvoret og det kiler i magen. Begynner å føle at noen brikker faller på plass og at karmapoengene jeg har samlet opp kicker sakte men sikkert inn..
Bildet fotografert med iPhone 3G.
Etter intervjuet stakk jeg en tur opp til bror på Torshov. (Greit, jeg kan fortelle dere sannheten nå. Han bor IKKE på IKEA.) Bror var like hanglete som meg så vi satt i sofaen med cola og svenskehandlende norbaggar på macen. Dessverre var det så hysterisk morsomt at det resulterte i enda en røskende hostekule for min del og Henrik knerta et nytt brett smertestillende. Oh my.. For en finfin dag!
Jaggu har jeg ikke hevet meg på skolebenken nok en gang. Eller det vil si hjemmekontoret mitt med min kjære iMac og internett som verktøy. Jeg har nemlig begynt å studere Journalistikk deltid ved NKS og Høgskolen i Oslo.
Har siden jeg var ganske så liten drømt om å kunne skrive godt. Det startet som dagdrømmer da jeg gikk barneskolen om å bli Norges yngste forfatter, og dermed bli intervjuet i beste sendetid av selveste Claus Wiese. Dere barnerumper der ute husker nok ikke han, men kan vel sammenlignes litt med Skavlan. For å realisere denne litt naive drømmen startet jeg å skrive en bok om min yndlingshobby, nemlig hest. Kort fortalt handlet boka om en hest som hadde stukket av fra stallen, mens det etterhvert viste seg å være kriminalitet involvert. Hesten var nemlig stjålet!!!!!
Vel… boka ble aldri ferdig. Jeg skal vel ikke skryte på meg alt for store bokprosjekter etter dette. Har i grunnen ikke skrevet så mye annet enn hundreogørten dagbøker og litt blogg. Derfor realiserer jeg nå jentedrømmen om å skrive litt serious business. Målet er å kombinere fotograferingen med skriving og kanskje reise rundt i verden for å kombinere mine aller største interesser: foto, reise og skrive. Forhåpentligvis kan jeg tjene noen slanter på det også.. Wish me luck!
Så da er det bare å starte.. Hmmm.. Ikke så enkelt det. Må si det finnes mye distraksjoner overalt som hindrer meg i å sette meg ned foran tastaturet. Tror jeg må lage meg litt kaffe, eller kjøpe meg en flaske vin. Inspirasjon kom til meg! Kan ikke akkurat begynne å skrive en bok om hester igjen.
..eller kanskje..
