Nå kommer en haug med bilder tatt med min iPhone fra årets Slottsfjell. Orker ikke å sortere bildene i rekkefølge.
Therese og jeg kjørte safe-skotøy siden det høljet bøtter og spann tidlig første festivaldag. Det ble knallvær, men jeg angret ikke på at jeg loffet rundt i gummipålær. Det hører i grunnen med til festival spør du meg..
Hard core!
Lasse Olsen er glad og lykkelig som vanlig.
Jeg er anonym og gjemmer meg bak dyrisk skjerf på hue og mørke solbriller.
Therese fikk god bruk for den medbragte turkise regnponchoen sin. Hun likte den faktisk så godt at hun nektet å ta den av, selv når sola stekte på det verste. Ikke så rart foreldrene hennes betaler meg gode penger for å “følge henne på festival”. *Støttekontakt* Kremt.
Ord strekker ikke til.
Jeg fikk flere “spesielle” venner med på slep. Her på Zeromancer!
Hanne fikk være med på festival selv om hun befinner seg på andre siden av jorda. Mørkets barn-Lena hadde nemlig sydd en liten voodoo-dukke av Hanne. Her poserer Voodoo-Hanne og Annika foran 3500Mhz konsert.
Hanne chiller’n foran Baglerscenen.
Lena poker Voodoo-Hanne i øyet fordi hun prøvde å bade i ølen til Annika uten å spørre om lov først.
Tante Lena og Onkel Mikael med Hanne. De tok godt vare på henne helt til Lena plutselig mistet Hanne natt til lørdag tror jeg det var. Ops.. Det minner meg på… “Hvor er Therese på dette tidspunktet?”
Lasse er tøff og tar tilbake søndagen.
Tror Voodoo-Hanne har blitt til en gris. Fikk ikke helt med meg hva som skjedde.
Grisefamilie.
Jeg får noen gode ideer en gang i blandt. Mew-konserten ble straks mer interessant da vi alle begynte å kopiere denne karen sitt flott bevegelsesmønster. Det var knipsing og knaing av ansikt og ører. Rett og slett originalt. Takk til deg ukjent mann!
Skummel jente jeg stod vedsiden av. Hadde ikke skvulpa borti hennes øl for å si det sånn.
Snikbilde av en kjendis. Jeg fikk litt hjertebank. Gjett hvem?
Innmari bra konsert med Karpe DIem.
Venninnen til Annika som heter LinnLinnLinn. Fine briller!
Jeg sjekket programmet med jevne mellomrom. Må nødig gå glipp av noe som er kjipt å gå glipp av.
Lena sin pung.
Årets skotøy! Kjempepraktisk og luftig for ikke å snakke om vrikke-foten-vennlige. Tror fjellklatrere vil si seg enig.
Fikk endelig revet av Therese ponchoen uten at hun lagde en gråte-scene.
Tjømegutter. (Og de klager på badegjester som gjør mye ut av seg på sommeren. Pff..)
Kelis var dritt. Helt sant. Bilder fortelller nemlig ikke alltid mer enn tusen ord.
Siste mystiske konserten på Kastellscenen. Munkekledde gamle pukkelrygger med fakler geleidet folk oppover fjellet og der det var skummelt og stemningsfullt på samme tid.
Therese var bare glad. Hun hadde på dette tidspunktet latt seg overtale til å knyte ponchoen som et belte rundt livet i stedet for hodet som hun først prøvde seg på. Tullejente.
Gamle munkemenn som viste seg å være ungjenter. Er det lov?
Fine slottsfjellfestivalen.
Jeg vil gjerne ønske Helene og Brian alt godt videre og takke for at dere valgte meg som deres bryllupsfotograf!
